Interessante campusskjermer

Hvordan kan campusskjermer gjøres interessante? Bidra gjerne med dine tanker, dette er et slags førsteutkast for min del.

I dag har NTNU flere skjermer rundt på campus, i hovedsak for å pushe informasjon på studentene som de ikke har bedt om. Det må på alle måter kunne kalles reklame, bortsett fra at formålet ikke er salg, men at NTNU ønsker studenten skal ha informasjonen. Fordi det ikke gis informasjon ut fra hva studenten synes er interessant, blir tavlen uinteressant – og ubrukt.

Måten vi gjør slike skjermer mer brukt, er å se på NTNUs informasjon som reklame.Hvordan får vi folk til å se på reklame? Selvsagt ved å pakke reklamen inn i “innhold”, enten det er Idol eller en reportasje i Morgenbladet. Innhold kjennetegnes ved at det skal være interessant ut fra studentens egen vurdering – innhold som ingen har lyst på, er dårlig innhold. Dette i motsetning til reklame/informasjon.

Så, hvilke behov kan “innhold” på infoskjermer dekke?

Først litt om situasjonen og folks atferd folk når de bruker infoskjermene

• Demografi: de er studenter (lite penger, mye frihet, mellom 19 og 25 år).
• De er på campus
• Klokken er mellom 0800 og 1500, men vanligvis mellom hel og kvart over fordi dette er pausene mellom forelesninger
• De er på vei fra ett sted til et annet, og vet derfor hvor de skal og hva de skal gjøre den neste timen. De ser seg ikke mye omkring.
• De går forbi skjermen og har i beste fall noen få sekunder til rådighet (mellom to og fire?) – innholdet skal være helt ekstraordinært for å få noen til å stoppe opp.
• De går der sannsynligvis ofte, og gjør det de pleier gjøre av gammel vane. Hvis de er vant med å se på en infoskjerm, gjør de det. Hvis de ikke er vant med det fordi skjermen er full av reklame, gjør de det ikke. Suksesskriteriet er ikke om de kjenner til skjermen, men om de bruker den.

Med det i mente, hvilke behov kan vi dekke med innholdet? Her er noe jeg kommer på i farta:

• Underhold meg 1! – gi studentrelevante ferske nyheter i twitterformat, kort nok til at man kan få alt med seg på to til fire sekunder
• Underhold meg 2! – vis fotografier, gjerne fra studentrelevante deler av nyhetsbildet eller kulturlivet (hva med et bilde av gårsdagens David Guetta-konsert?)
• Hva er det til middag i dag? – vis frem dagens middagsmeny i kantinene på samme campus
• Hva sier værmeldingen for resten av dagen og i morgen? – man kan spørre seg om verdien av dette i et Trondheim hvor studenter går med allværsjakke uansett vær, men været er noe som angår alle.
• Hva kan jeg gjøre på campus i dag? – gi informasjon om studentrelevante events som er åpne for studenter på campus senere i dag, så man kan få fylt den ledige timen mellom forelesninger
• (Hva skal jeg finne på i kveld? – gi informasjon om studentrelevante arrangementer som foregår samme dag/uke)

I tillegg til dette kommer selvsagt “reklamen” som NTNU i første omgang ønsker å få ut med skjermene; dels for NTNU-events og generell informasjon (antar jeg), og ikke minst informasjon fra studentorganisasjonene (“kom på arrangementet vårt!” eller “bli med i organisasjonen vår!”).

Det er en forutsetning her at all informasjonen er bearbeidet slik at den er fordøyelig for de forbipasserende (husk – de har bare to til fire sekunder på seg).

1. Alltid noe nytt. Hvis informasjonen er den samme når du går til som fra kantina, slutter du etter hvert å se på skjermen. Mens plakater byttes ut en gang i uken, vil en slik skjerm “alltid” kunne ha noe nytt å vise deg.
2. Kan det ikke twitres, kan det ikke vises. Informasjonen presenteres i så kort format at studentene rekker lese den på sine to til fire sekunder. Jeg gjetter at lister eller setninger ikke kan være mer enn 100-140 tegn (15-25 ord).
3. Konsistens er vesentlig. For hver aktør man slipper til med dårlig prosessert informasjon (dvs for mange ord), synker skjermens troverdighet. En kurator/redaktør er derfor helt nødvendig for at skjermene skal brukes og reklamen svelges.